Vi må heie gutta på Stadion frem i dag.
Sammen med “Alt For Norge”-bandet så setter vi standarden for heiarop og samhold.
Bandet består av Bjørn Halstensen, Ole Petter Hansen Chylie, Bjørn Øyvind Bya, Lars Erik Dahle og Mats Raknerud
Velkommen
Gratis inngang.
Dørene åpner kl 14
Håper på knallvær – da blir utekonsert og feelgood-vorspiel..
The Contemporary Sax Quartet
TCSQ består av musikere med lang fartstid innen mange av jazzens irrganger og retninger, både som utøvere og som komponister. Etter flere år med konsertering knyttet til et bredt stilistisk jazzrepertoar, har TCSQ som navnet tilsier, snevret seg inn mot et knippe av de ypperste moderne jazzsaksofonistene internasjonalt og nasjonalt, som Joshua Redman, Chris Potter, Kenny Garrett, Jan Garbarek og Trygve Seim.
Konseptet med å spille og tolke «samtidsjazz-saksofonistene», springer ut av et iboende ønske for å bevare og videreutvikle det moderne og luftige soundet kvartetten har opparbeidet seg. Et sound vårt publikum også setter stor pris på. Vi utøver den moderne jazzen på den «gamle» jazzens premisser – det er melodisk, groovy og harmonisk i tråd med jazzens tradisjoner, men med blikket rettet fremover.
TCSQ, besetning: for anledning har vi hentet inn den anerkjente saksofonisten Børge-Are Halvorsen (vikar for Stian Rekvin). Kontrabass, Ingar Guttormsen. Trommer, Christian Lund. Gitarist og komponist Jon Thorstensen er i disse dager aktuell med jazzalbumet «Spark».
Børge-Are S. Halvorsen – saksofoner, komposisjoner
Martin Sandvik Gjerde – piano
Alexander Hoholm – kontrabass
Henrik Håland – trommer
Den allestedsnærværende saksofonisten Børge-Are S. Halvorsen leder den herlig samspilte kvartetten John Faxe, som på Vinterjazzfestivalen vil spille en konsert med utelukkende eget materiale. Som hos mange yngre jazzmusikere overskrides genrene – bandets groovende, hardtswingende storbyjazz har også elementer av world music og cinematisk langformsmusikk.
Som Halvorsen sier: “Her blir det både sangbare melodier, skeive rytmer, akkorder for voksne og ekte jazz-jazz!”
Norsk Utflukt
Du har forfattere, du har poeter og du har låtskrivere. Dette er tre helt forskjellige kunstformer og kun et fåtall på denne jorden mestrer alle tre.
I Amerika har de Patti Smith og Leonard Cohen, i Sverige har de Ulf Lundell og vi har Lars Saabye Christensen.
Hans litterære merittliste er, som vi alle vet, helt enestående og plasserer han blant de største Norske forfattere gjennom tidene. Men nå har han tale seg en pause fra forfatterskapet og på nytt slått seg sammen med ”Gudfaren av Norsk Blues”, Kåre Virud. Det er tid for Norsk U(lukt.
I tillegg til Saabye Christensen og Virud består Norsk Utflukt av Espen Fjelle, Tore Wildhauer og Baard Slagsvold. Denne gjengens musikalske merittliste gjør Norsk Utflukt til intet mindre enn en supergruppe.
Bandet har siden utgivelsen av den moderne klassikeren ”Med Lyset På” fra 1993 gitt ut album cirka hvert femte år eller sjeldnere. Og når alle trodde det hele var over ble nok et album innspilt i det vanskelige koronaåret 2020 med utgivelse i mai 2021 med tittelen «Heder & Verdighet». Norsk Utflukt har alltid vært på parti med de som er utafor, de hjelpeløse, de håpløse, de eiendomsløse.
Derfor handler sangene også om kjærlighet og solidaritet. Det er de menneskene som tiden ikke farer pent med Norsk Utflukt lager sanger om. Det er de som skal komme til heder og verdighet.
Bandet serverer Talking Blues av ypperste merke. Her får du servert tekster som griper deg i nakkeskinnet og holder deg fast fra første ord til det siste, servert på et suggererende komp så tøft at det lett kunne stått alene. Sammen skaper Norsk Utflukt et univers som vil begeistre og berøre publikum på en måte som er unik i norsk sammenheng.
Norsk Utflukt er et overskuddsprosjekt som resulterer i en enorm spilleglede, kritikerroste album og opptredener. For å sitere Saabye Christensen: ”For meg er Norsk Utflukt ekstremt viktig og inspirerende. Får nytt livsmot hver gang.”
Lars Saabye Christensen og Kåre Virud
Liner notes til albumet «Heder & Verdighet»:
RISIKOGRUPPEN
Vi er enige om at 2020 var et elendig år. Vi har ikke opplevd maken i manns minne, det måtte i så fall være 9. april 1940, og de som ble født da er altså åtti år gamle i dag, og det sier sitt.
Alle kalenderne fra 2020 skal makuleres på høyeste nivå, slik at vi fortest mulig kan glemme, det samme gjelder almanakker og huskelister, i fremtidige historiebøker skal vi gå rett fra 2019 til 2021, såfremt 2021 ikke blir like elendig, da må vi hoppe til 2022, kall det et omvendt skuddår eller to. 2020 var med andre ord det året da lyset brant i begge ender av tunnelen.
Men 24. januar rakk Norsk UtFlukt å gå i studio, nærmere bestemt Juke Joint Studio i Blueshuset på Notodden, som alle veier noen ganger fører til. Neste avtale, 14. mars samme sted, ble avlyst, jeg gidder ikke si hvorfor. En ny dato led samme skjebne.
Så øynet vi håp i juni, men en av oss begynte å hoste, og alle holdt seg hjemme. Neste gang fantes ikke lenger. Og her jeg sitter, på tampen av dette drittåret 2020, fatter og begriper jeg ikke at vi fikk det til, for jeg husker det nesten ikke, jeg har allerede begynt å glemme, og det skyldes at tiden, den monotone tiden vi må legge bak oss, forsvinner i en langstrakt, mørk masse, som er umulig å samle i klare, absolutte bilder.
Men så skjedde et mirakel: 19. september gikk vi i studio igjen, med munnbind, hjelm, antibac, snorkel, knebeskyttere, visir, susp, vernedrakt, våtservietter og gummihansker. Det er egentlig bare dette jeg vil si: å være i studio er et mirakel i seg selv. Det kan ikke sammenlignes. Det er tilliten satt i musikalsk system. Det er den beste ideen. Det er den ene som gjør den andre bedre.
Og hvis den andre, for eksempel jeg, gjør den første dårligere, kommer den tredje eller fjerde, gjerne begge, og gjør alle en tjeneste. Hvorfor tenker jeg straks på frihet, når tiden i et studio er kostbar som et advokatkontor, og hver enkelt må rette seg etter hverandre, for på den måten å gå opp i en høyere enhet uten å miste sin karakter? Bortsett fra samarbeidet, som i hellige øyeblikk setter deg fri, er det muligheten. Å ha muligheten er frihet.
For øvrig vurderte vi å skifte navn til Risikogruppen, noe trommeslageren og bassisten motsatte seg på det sterkeste, de mente vi kunne forveksles med andre. Så vi beholdt Norsk UtFlukt, som opprinnelig er tittelen på et dikt jeg skrev for mer enn tredve år siden:
Da linedanseren var kommet halvveis tok tauet slutt. Det kan stå på første side i glemmeboken om 2020, som aldri skal gis ut. Linedanserne dukker opp denne gangen også, men nå snubler de i fortauskanten.
Jeg tror dette er Norsk UFlukts innerste vesen: For å komme opp i lyset må man først ned på jorda.
Lars Saabye Christensen Vokalist
Desember 2020
Link til plateselskapet Grammofon sin presentasjon av albumet:
h)ps://www.grammofon.no/utgivelser/album/Norsk+U9lukt/Heder+%26+Verdighet/390
Hør hele albumet på Spotify:
h)ps://open.spoHfy.com/album/2v9HVqBKu9YbizgOQULIC7? si=TToS7S8HStKjexfRjXEvYg&dl_branch=1
Vinterjazzfestivalen presenterer stolt en av verdens hippeste og mest funky artist i verden i dag, selveste Cory Wong!
Cory Wong er en Grammy-nominert amerikansk gitarist, bassist, låtskriver, podcastvert og produsent basert i Minneapolis, Minnesota. Han har gitt ut flere verk som soloartist og i samarbeid med andre. Hans bakgrunn strekker seg over flere sjangere, inkludert jazz, rock og funk. Etter fjorårets braksuksess med Dirty Loops, topper vi nå det hele med superstjernen fra Minnesota i USA. Han skal på en Europaturné og vi er så heldige at de legger turen innom Vinterjazzfestivalen.
De kommer med full produksjon på Båthuset Scene den 2. april Dette bør dere ikke gå glipp av. For mer informasjon om han og hans turne, klikk her. Vi gleder oss til å se deg på en funky aften på Båthuset i april!
OM FORESTILLINGEN
Ein komikars motvillige forsøk på å lære seg å elske naturen
Are Kalvø er ein nordmann som ikkje verkar.
Han vaks opp midt i eit postkort på Vestlandet, omgitt av fjordar og fjell som folk reiser halve kloden rundt for å oppleve, med turmuligheiter på alle kantar. Likevel har han aldri blitt ein naturens mann. Han flytta til byen og såg seg aldri tilbake.
Dette har aldri vore eit problem. Før no.
For nokre år sidan begynte Kalvø å miste venner til naturen. Gode venner, som før alltid var med på pub for å prate tull, begynte plutselig å gå i fjellet, legge ut bilde av skispor, og i fullt alvor seie sånt som at det berre er i møte med naturen at du forstår kor liten du er.
Ein dag måtte Kalvø innsjå at han ikkje hadde ein einaste facebook-venn som ikkje hadde lagt ut eitt einaste bilde av seg sjølv på eit fjell.
For første gong sidan han blei tvinga til slikt på skulen, la Kalvø derfor ut på tur, på ski og til fots, for å finne igjen vennene sine. Og for å finne ut kva i alle dagar det er som skjer.
Resultatet blei «Hyttebok frå …», ei svært morsom og litt sint bok om vår tid og vårt merkelige forhold til naturen.
Denne kvelden fortel han om turen, om vår tid, om naturen og om overraskande mykje anna som du ikkje trudde hadde noko med saka å gjere. Det blir standup. Det blir vitsar. Det blir tull. Det blir eit par uventa harde utfall mot alle som liker fjell betre enn folk.
Båthuset Scene tilbyr revy, konserter og gode opplevelser samt utleie i det tidligere
industrilokalet ved bredden av Glomma.
Velkommen!